Dine opplysninger
Junilønnen — slik ser den ut
I juni får du ikke feriepenger i tillegg til vanlig lønn. Du får feriepenger i stedet for lønn under ferien. Forskjellen er liten — for de fleste.
Sammenligning av satser
Med ditt feriepengegrunnlag:
Hvorfor føles juni som "ekstra lønn"?
For de fleste arbeidstakere er junilønnen merkbart større enn andre måneder — det føles som en bonus. Strengt tatt er det det ikke. Feriepengene erstatter lønnen du ikke får utbetalt for ferieukene du tar ut, og er rent matematisk veldig nær en månedslønn for de fleste tariffsatser. Følelsen av "bonus" skyldes to ting:
- Skattefordeling. Skattekortet ditt er fordelt over 10,5 eller 11 måneder, ikke 12. Det betyr at månedene utenom juni har høyere skattetrekk, og juni har lite eller ingen. Den totale skatten over året er den samme, men opplevelsen i juni er "ekstra penger".
- Tidspunktet. Du får feriepengene før ferien — typisk i juni — men trekket for ferieukene fordeles ofte ut over juli og august når du faktisk er borte. Det skaper en likviditetsfordel i juni og en tilsvarende ulempe senere.
Kort sagt: feriepenger er ikke bonus, det er forskuttering. Den eneste reelle "ekstra" er forskjellen mellom feriepengesatsen (typisk 10,2–14,3 %) og ukene du faktisk tar ut.
Spesielle situasjoner
Feriepenger oppfører seg litt annerledes i en del situasjoner:
- Jobbskifte midt i året. Den gamle arbeidsgiveren utbetaler opptjente feriepenger ved sluttoppgjør. Den nye arbeidsgiveren utbetaler ingen feriepenger første sommer — du må enten ta ferie uten lønn, eller spare sluttoppgjøret fra forrige jobb til ferien.
- Sykepenger. Du opptjener feriepenger av sykepenger fra arbeidsgiver (de første 16 dagene) som normalt. Fra NAV opptjener du kun for de første 48 sykepengedagene per kalenderår — alt utover gir ingen feriepenger. Lange sykmeldinger gir merkbart lavere junilønn året etter.
- Foreldrepermisjon. Du opptjener ikke feriepenger av foreldrepenger fra NAV. Mange arbeidsgivere har egne ordninger som likevel gir noe — sjekk avtalen din.
- Permittering. Du opptjener feriepenger av lønn fra arbeidsgiver, men ikke av dagpenger fra NAV. Permitterte oppdager ofte at junilønnen året etter blir mindre enn ventet.
- Mye overtid forrige år. Overtid teller med i feriepengegrunnlaget. Hadde du et tøft fjorår, blir junilønnen i år hyggeligere — selv om du synes "overtiden var jo for ingenting".
Les mer om feriepenger
Ofte stilte spørsmål
Når får jeg feriepenger utbetalt?
Hovedregelen er siste vanlige lønningsdag før ferien — i praksis i juni. Slutter du i jobb, utbetales feriepengene som en del av sluttoppgjøret.
Er feriepengene "ekstra" lønn?
Strengt tatt nei. Feriepengene erstatter lønnen for ukene du tar ferie. Følelsen av "ekstra" kommer fordi skatten er fordelt over de andre månedene, slik at juniutbetalingen ofte er uten skattetrekk.
Hvilken sats gjelder for meg?
10,2 % er lovpålagt minimum (4 uker + 1 dag ferie). 12,0 % er vanlig med tariffavtale (5 uker). 12,5 % er lovpålagt for arbeidstakere fyllt 60 år. 14,3 % for 60+ med 5 ukers tariff.
Hvordan beregnes feriepengegrunnlaget?
Brutto årslønn i fjor — inkludert overtid og ulempetillegg, men ekskludert feriepenger fra året før, bilgodtgjørelse, og sykepenger fra NAV utover 48 dager.
Beskattes feriepenger?
Ja, feriepenger er skattepliktig som lønn. Skatten er bare fordelt over de andre månedene, slik at juniutbetalingen i praksis er uten trekk.
Får jeg feriepenger på sykepenger?
Ja — på de første 16 dagene fra arbeidsgiver, og på maks 48 dager fra NAV per kalenderår. Lang sykmelding gir derfor lavere junilønn året etter.
Slik regner vi
- Feriepenger = feriepengegrunnlag × sats.
- Feriepengegrunnlaget er pensjonsgivende inntekt forrige år, ekskl. feriepenger og enkelte tillegg.
- Utbetalingen kommer typisk i juni, og erstatter lønnen for ukene du tar ferie.
- Ingen 6G-grense på feriepenger fra arbeidsgiver — det er en prosent av faktisk lønn.
- Skatt: ofte er juni "skattefri" i praksis, men feriepenger er teknisk sett skattepliktig — det er bare slik at skattekortet er fordelt på de andre månedene.
Kalkulatoren er veiledende. Tariffavtaler og bedriftsavtaler kan gi høyere satser. Sjekk lønnsslippen og avtalen din.